Dryppende fersk krimbok

Artikkelen er hentet fra Moss Avis 15.11.2017. Skrevet av Geir Hansen.

«Om det ikke drypper» er tittelen på den siste boken i krimtrilogien til Linda Irene Strøm. Eller kanskje det ikke blir den siste?

– Hovedhistorien er nå avsluttet, og clouet er oppklart. Men det er en slutt som indikerer at det kan komme flere bøker. Det er noen av karakterene jeg har blitt veldig glad i, sier mosseforfatteren hemmelighetsfullt.

Boken hennes lanseres kommende lørdag på Moss bibliotek. Den spenner over mange felt og spennende områder.

• En sikkerhetsvakt ved et stort norsk museum omkommer. Per Lia, etterforskningsleder ved Oslo politidistrikt, får i oppgave å løse saken sammen med Maren Haga.
• Nyoppnevnt klima- og miljøminister Otto Hansen mottar et tips om mulig miljøkriminalitet i et norskeid selskap.
• Anna Ravnås er tilbake i Økokrim etter endt svangerskapspermisjon. Hun jobber fremdeles med det hun mener er en korrupsjonssak i Oslo Kommune.
• Kunsthistoriker Line Ridder Sand og ektemannen Erlend Sand bekymrer seg for Carl-August. Ikke alt er som det skal med sønnen, og ekteskapet går heller ikke på skinner.

Linda Irene Strøm har bakgrunn som valutamegler og som resepsjonist/økonomiansvarlig på Hotell Refsnes Gods. Nå er hun økonomisjef ved Nasjonalmuseet i Oslo. Hun pendler fra Refsnes og har hatt sin oppvekst på Tronvik.

Forfatteren henter ofte inspirasjon og får ideer fra sine daglige omgivelser. I den første boken «Ekko av et begjær», som kom ut i 2013, ble det begått et drap i Weidemann-suiten på hotellet. Da hadde hun akkurat sluttet der og hadde Godset friskt i minne.

I den nye boken er det en sikkerhetsvakt ved et stort norsk museum som omkommer. Det er også mange stedsbetegnelser som vil være kjente for mossinger i bøkene hennes.

– Mange av stemningene jeg beskriver i bøkene er mine egne. Hovedpersonen i den første boken var i ferd med å miste faren sin. Det var jeg også på den tiden. Pappa døde av lungekreft i løpet av tre måneder.

Lindas far jobbet i politiet før han ble pensjonist.
– Pappa og jeg ble en gang enige om at vi skulle skrive en krimbok sammen, men da han døde måtte jeg gjøre det alene.

Etter den første boken har Linda gått på flere skrivekurs, blant annet med Henrik H. Langeland.
– Noe av det jeg lærte var å lage en tidslinje på forhånd. Jeg har derfor fått mye bedre struktur i de to siste bøkene.

Linda leser mye og hører ofte på lydbok. Ideer plukker hun opp over alt og skriver dem raskt ned i en liten kladdebok. Små underfundige hendelser, gjerne med litt humor.

– I helger og på fridager står jeg gjerne opp i fem-seks-tiden for å skrive. Det er jeg bevisst på, for da er det stille og rolig i huset. Jeg kan skrive i fire-fem timer, og jeg prøver å ikke gi meg før jeg har 1500 ord, forklarer forfatteren.

Hun forteller at hun bruker et årsverk på en bok, rundt 2000 timer, og det er bare skrivejobben med manuset. Helger og ferier går ofte med.
– Og når jeg er ferdig med manuset kommer «forlagsjobben». Jeg gir ut alle bøkene på eget forlag (Paviljongen Forlag), forteller hun.

Forfatteren er takknemlig for all hjelp og støtte hun får i mange sammenhenger. Hun bruker mye tid i kildearbeidet for å gjøre romanen troverdig, og har blant annet gode kontakter i politiet og i PST. De har bidratt med mye nyttig informasjon i research-fasen.
– Og norsklæreren på Hoppern ungdomsskole kan minne meg på hva jeg lærte om modale hjelpeverb, sier hun smilende.

Linda sprudler av fortellerglede og er full av ideer, – og helt klar på at det kommer flere bøker.
– Det å skrive er en lidenskap for meg, det er veldig morsomt, avslutter forfatteren.